Under lupen: nedrykkskandidatene

Med under en uke igjen til Postnordligaen sparkes i gang, har jeg for å korte ned ventetiden tittet litt på hva som rører seg hos årets motstandere for Raufoss, og lekt meg med å forsøke å sette opp en tabell over hvordan det hele ender.

Nytt av året er at antall lag og avdelinger er halvert. Ingen lag rykket opp fra 3. divisjon, og de to avdelingene består av til sammen 4 tidligere OBOS-ligalag, samt 24 lag som alle kom på plassene 2-6 i fjorårets 2. divisjon.

Borte er med andre ord askeladdene og de antatt kasteballene. Tilbake står 26 beintøffe kamper mot jevnbyrdig motstand. Måtte den beste vinne!

Slik jeg ser det så har avdelingen en soleklar seriefavoritt, 3 outsidere til kvalikk-plass, 4 middelhavsfarere, 2 klare nedrykkskandidater og 4 lag som må kjempe om å unngå den tredje og siste nedrykksplassen.

Jeg skal i denne artikkelen kort presentere de to lagene jeg anser som avdelingens svakeste, for så å følge opp med de fire lagene jeg tror vil måtte kjempe om å unngå den siste nedrykksplassen i morgen

14. plass: Vålerenga 2:
En av de beste synergiene med å spisse 2. divisjon, er å at andrelags problematikken nærmest er borte. Kun ett lag i hver avdeling. Og forhåpentligvis vil lagene slite med å ta poeng i en divisjon med høyere nivå enn tidligere. I vår avdeling finner vi Vålerengas andrelag.

«Talentfabrikken» og «hele Oslos» fotball-lag Vålerenga, er ikke lenger hva de en gang var. Klubben trenes i år av Ronny Deila, imens det er Gard Holme som har ansvaret for klubbens 2. lag. Stallen disse disponerer fremstår noe tynn i forhold til kvalitet.

Men Vålerenga 2 gjorde i fjor en unormalt god sesong, og sikret plassen, ved å til slutt ende på en sterk 6. plass i sin avdeling. Spørsmålet er om laget som i all hovedsak vil bli bestående av en gjeng talentfulle unggutter ispedd en og annen overårig 23-åring vil klare seg over 26 serierunder. Jeg tror ikke det, og jeg tror heller ikke det vil være noen krise for Enga om det styrer mot nedrykk. Dette er en utviklingsarena, og forhåpentligvis vil nivået være såpass høyt i avdelingen, at Vålerengas disposisjoner og valg av spillere, ikke vil være med på å påvirke tabellplassering til øvrige lag.

Henrik Kjelsrud Johansen, ex Raufoss, er å finne i Vålerengas tropp. Henrik har konkurranse om spissplassen på førstelaget, og det kan være at Henrik vil være en av spillerne på motsatt banehalvdel, når vi møter hovedstadslaget i serieåpningen 2. påskedag.

13. plass: Kjelsås
Kjelsås endte i likhet med Vålerenga 2, på 6. plass i sin 2. divisjonsavdeling i fjor. Siden den gang har brødreparet Simen og Julian Samstø Møller samt Runar Brenden forsvunnet. I tillegg til at Espen Frøystveit og Konrad Skogen begge ble borte i løpet av fjorårssesongen uten å bli erstattet med andre enn egne juniorer. Disse 5 spillerne stod for godt over 500 A-kamper for Kjelsås, og klubben har med det naturlig nok mistet mye rutine.

Kjelsåa som trenes av den gamle Raufoss-helten Eivind Kampen (siden 2012) innrømmer også at sesongen kommer til å bli tøff, og at det som ble levert i 2016 ei heller var godt nok. Men med avdelingens kanskje minste økonomiske budsjett, og en rekke konkurrerende naboklubber som kjemper om de samme fotballspillerne, så blir det naturlig nok tøft, og tilgangen av nye spillere utenfra foran årets sesong har vært veldig mager.

Men Kjelsås har allikevel ikke gjort bort seg i vinterens treningskamper. Av 9 kamper så er kun en tapt. Nå har riktignok mange av motstanderne vært fra lavere divisjoner. Slik som Lørenskog i Generalprøven (3-0 seier), men resultater som 3-0 mot hhv Alta og KFUM legges merke til. 0-0 mot avdelingskollega Follo er også greit

Men en ting er treningskamper. Noe annet, når alvoret starter. Kjelsås har imponerende 34 strake år blant landets 3 øverste divisjoner er sterkt for en bydelsklubb som Kjelsås. Jeg tror dessverre at laget fra «Oslos tak» vil få det tøft med å opprettholde denne flotte statistikken etter årets sesong, og at de slår følge med Vålerenga 2 ned i 3. divisjon.

Lagets profiler: Kjelsås er gjennom et generasjonsskifte og har i dag en stall i all hovedsak bestående av egne lokale unge gutter. Av kjente navn drar vi kjensel på den tidligere Valdresspilleren Andreas Dyve, veterankeeper Terje Kirsebom og lagets kaptein Anders Osmundsdalen