Hilsen fra daglig leder

Endring på gang 

Onsdag delte vi nyheten om at flere spillere ikke blir med Raufoss Fotball inn i kommende sesong i OBOS-ligaen. Det har skapt reaksjoner, og det forstår vi som klubb og jeg som daglig leder godt. Fotball er følelser, og engasjement skal vi være glade for, selv når det kommer som kraftig motbør. Det tåler vi. 

Det betyr ikke at vurderingene i dette tilfellet er sportslig svakt begrunnet, det betyr ikke at «klubben er i fritt fall», og det betyr ikke at vi er i økonomisk trøbbel, eller at vi skal «spare oss til fant». Det gårsdagens nyhet betyr er at det er gjort en grundig evaluering av 2025-sesongen, og at ny hovedtrener har sine klare tanker om hvordan helheten skal se ut, og hvilke komplementære fotballferdigheter som er nødvendig i spillerstallen for å forbedre oss framover i tråd med sportslige målsettinger for 2026. 

Det betyr at Kasey Wehrman har fått tillit, og dermed privilegiet til å sette sammen et konkurransedyktig lag innenfor rammene som er satt. I en fotballklubb er det ikke styret og administrasjonens oppgave å vinne fotballkamper. Den oppgaven er delegert til hovedtrener, støtteapparat og spillerne. For resten av oss gjelder det å stake ut visjon og strategi, etablere så gode økonomiske rammer som mulig for sportslig framgang, og ansette den vi vurderer som den mest egnede til å utføre treneroppdraget.

På Raufoss er treneren sjefen på feltet

Kasey Wehrman er ingen lettvekter i norsk toppfotballmiljø, han er ikke uprøvd på nivået, eller ute av stand til å gjøre fotballfaglig gode vurderinger for å få satt sammen det laget han ønsker. Han har A-lisens som trener, rundt 180 kamper som spiller på øverste nivå i Norge, internasjonal erfaring, og erfaring fra å bygge lag og klubber over flere år. Topp 5 i PostNord-ligaen og bunn 5 i OBOS-ligaen er ikke nødvendigvis så vidt forskjellige verdener. Jeg viser til eksempelvis kvalifiseringskampene mellom Brattvåg og Moss som et bilde på nettopp dette. Eller Lyn mot Hødd for noen år tilbake. Eller våre NM-kamper i årets sesong mot Strømmen og Hønefoss. Det er gode lag. 

Det må også tas med at Raufoss Fotball ikke er et "topptungt tankskip’"men liten blant de store. Vi er få ansatte i daglig ledelse og administrasjonen (1,4 årsverk), men med mange utrolig dedikerte og arbeidsomme frivillige medhjelpere som daglig holder hjulene i gang på Nammo Stadion og i Raufoss Industripark Arena, samt dyktige trenere og ledere for yngre lag, og et solid støtteapparat for øvrig for både topp og bredde. 

Som daglig leder oppfordrer jeg til at vi ikke kaster oss på en tabloid fortelling om hvor mange millioner vi går glipp av ved svak kontraktsforvaltning og "tapte muligheter". Alle fotballklubber vinner og taper, også på kontoret. Det er en del av spillet. Med noen unntak, så har vi over mange år vært en god utviklingsklubb med inntektsbringende salg oppover i systemet. Det er vår bedriftsstrategi. Slik har det også vært i 2025. Det har i hovedsak utspring i en vellykket rekrutteringsstrategi, og en sterk treningskultur som henter ut det beste av hver enkelt spiller. 

Dette har vært helt grunnleggende kriterier i ansettelsen av Kasey Wehrman. Han er kjent for sin evne til god spillerlogistikk, ivaretagelse og utvikling av unge, talentfulle spillere, og evne til å bidra til at de får mulighet til å yte sitt beste, på treningsfeltet og i kamp. Så er det slik at verken jeg eller noen andre sitter på en fasit på hvor mye vi oppnår i 2026, sportslig sett. Mye skal klaffe for suksess, og lite skal gå feil før det begynner å gjøre vondt. Det er slik fotballen fungerer. Marginene er små, og avstanden mellom ‘himmel og helvete’ er minimal. 

Statistikken forteller mye

Etter sesongen i år har vi brukt utallige timer på både kvalitative og kvantitative analyser og vurderinger av hva vi lykkes med, og hva vi ønsker å forbedre framover. Jobben vår er å undersøke isfjellet under vannskorpa, og ikke bare beskue horisonten. Og faktum er at vi ikke har prestert slik vi ønsket i år. Det ansvaret tar jeg syv dager i uka, men det stikker også dypere enn administrasjon, styret og trenerstab. Vi har ikke hatt ei krone til overs. Det er et av flere perspektiver, men vi må også se på hva vi fikk ut av det vi faktisk hadde tilgjengelig.

En del av evalueringen vi har gjort består selvfølgelig av fotballfaglige analyser. Analyser som viser hvordan vi har håndtert de ulike fasene av spillet på banen, og hvordan vi har lyktes med å operasjonalisere de prinsippene hovedtreneren og støtteapparatet til enhver tid har ønsket seg. Det gjør alle lag på dette nivået på denne tiden av året, uansett tabellplassering. Dette dreier seg blant annet om hvorvidt laget på banen lykkes med å spille vellykkede pasninger til hverandre, hvor ofte pasningene går i den retningen vi ønsker, hvor mange brudd vi får imot når vi forsøker, hvor bruddene kommer på banen, og hvor mange dueller vi vinner på bakken og i lufta, som noen eksempler. Det handler om hvordan vi scorer mål, og hvordan vi slipper inn mål. Kjernen handler likevel ikke om enkeltspillere, men hvordan vi ønsker at ting skal fungere sammen, og hvilke komplementære ferdigheter som er nødvendig for å få til gode resultater. Det er ingen som motstrider at spillerne som har vært her i 2024 og 2025 er både talentfulle og dyktige. Men dette handler om alle brikkene på kartet sammen. Samhandling, «godfoten» og kollektivet. 

Økonomi

Økonomi spiller alltid en rolle i fotball. Likevel er ikke det vi nå foretar oss «en styrt nedleggelse av A-laget», så langt i fra. Økonomien er på vei i positiv utvikling, men det krever fortsatt stram styring og edruelighet i årene fremover. Det er ikke unaturlig at vi ikke alltid har evne til å fornye kontrakter på etablerte spillere. Ofte må vi nyte tiden vi har med dem, og finne nye, lovende spillere på vei opp og frem for å leve bærekraftig. Og det er fortsatt talentfulle spillere i stallen vår, og jeg gleder meg til å se Momo banke inn mål i 2026, og Klemensson ditto hindre mål imot oss i andre enden. Jeg gleder meg til å se Agyeman og Aanesland fosse ned kantene, og Engebakken og Nordbø krige på midtbanen. Jeg gleder meg til å se unggutta ta plass og vise seg frem. Det er klart vi har folk. Og flere skal komme inn og forsøke å fylle skoene til de som har reist videre. 

Rekruttering videre 

Dette er min jobb å sørge for å få til gode avtaler for klubben vår ut fra de spillere hovedtreneren ønsker seg. Og det er min jobb og sparre og utfordre hovedtreneren på planen for, og hensikten med overgangen. Det er ingen ting som skjer ut av det blå på den fronten, men det er klart det utfordrende å gå fra en måte å spille på til en annen mellom sesonger. Det tar tid, og det tar ofte flere overgangsvinduer før omstillingen er gjort. Så vanskeliggjør utskiftninger på hovedtrenere det strategiske arbeidet over tid, og det må vi for en hver pris unngå fremover. Men tiden for gamle historier er forbi, og nye sider skal skrives.

Spennende profiler vil komme til, og vi skal atter en gang være klare for en ny sesong. Våre tidligere spillere vil finne seg nye klubber, og vi vil ganske så sikkert oppleve at «akkurat han måtte score mot oss ja, det sto jo skrevet det». Så må vi ha trua på at Kasey og gjengen har kommet dit at vi scorer flere mål enn motstanderen. For det er jobben nå, å sørge for at 2026 blir en bedre opplevelse enn 2025. Det endte heldigvis godt den lørdagen i Moss tidligere i høst. 

Jobben som ble gjort av gode spillere i 2025 blir en del av vår tradisjon og våre historiebøker, men nå med 2026 for døra må vi se framover.

God jul og godt nytt år i gult og svart ønskes, fra Mats Thyli