Årets «Toppfotballbarometer» er ute 

Mandag kom årets «Toppfotballbarometer» ut, og tallenes tale viser at Raufoss Fotball har gjort – og fortsatt gjør - mye riktig i et stadig tøffere konkurranseklima.  (Foto fra Nye Nadderud: Øystein Tommelstad)

Annonse:

Nye tall fra Deloitte-rapporten Toppfotballbarometeret 2026 tegner et tydelig bilde av norsk toppfotball i kraftig vekst – men også med økende forskjeller. For Raufoss Fotball betyr det tøffere konkurransevilkår, samtidig som at vi markerer oss som en av ligaens mest kostnadseffektive aktører.

Inntektene øker i toppfotballen

Rapporten viser at inntektene i norsk toppfotball fortsetter å stige kraftig. I Eliteserien alene økte inntektene til rekordhøye 2,7 milliarder kroner i 2025, en vekst på hele 25 prosent fra året før. Samtidig vokste også OBOS-ligaen med en inntektsøkning på 15 prosent til nærmere 800 millioner kroner. 

Men bak veksten skjuler det seg en tydelig utfordring: kostnadene øker nesten like raskt. Klubbene bruker stadig mer penger på spillere, trenere og støtteapparat, og samlet kostnadsnivå i Eliteserien passerte tre milliarder kroner i 2025. 

 

“Liten blant de store”

I dette landskapet fremstår Raufoss som et soleklart unntak. Klubben har lenge vært kjent for å få mye ut av begrensede ressurser – og det bekreftes også av årets rapport. Vi opererer fortsatt med et betydelig lavere inntekts- og kostnadsnivå enn gjennomsnittet i OBOS-ligaen, men leverer likevel sterke sportslige resultater i forhold til ressursbruk. I 2025 fikk vi 1.8 poeng ut av hver million vi investerte, 5. best i OBOS-ligaen, viser tallene. Raufoss Fotball befester dermed sin posisjon som en av de mest effektive i norsk toppfotball – målt i prestasjon per krone. Og det gjennom et år hvor klubbens gjennomgikk en altomfattende omstillingsprosess. 

 

Økende forskjeller

Samtidig peker Deloitte-rapporten på et mer krevende bakteppe for klubber som oss. Mye av veksten i norsk fotball drives av noen få klubber med store inntekter, særlig fra Europaspill og spillersalg. 

For eksempel sto én klubb alene – Bodø/Glimt – for nærmere 30 prosent av de samlede inntektene i Eliteserien etter et eventyrlig Europa-år. Inntektene herfra ble ikke fordelt videre ned på OBOS-klubbene, etter at eiermøtet i NTF to ganger stemte ned at det skulle fordeles solidarisk mellom alle 32 klubber i toppfotballen - tross for at UEFA åpnet for det. Daglig leder Mats Thyli har vært en sterk stemme for at midlene skulle fordeles mellom alle, men avstemningen ble sist tapt med 11 klubber for og 5 imot. OBOS-klubbene fikk ikke stemme.  Samtidig blir spillersalg en stadig viktigere del av økonomien. Kun et fåtall klubber går med overskudd uten slike inntekter.

 

Raufoss’ modell under press

For Raufoss betyr utviklingen at den tradisjonelle “mest mulig ut av minst mulig”-modellen blir stadig mer utfordrende å opprettholde.

Vi har riktignok styrket økonomien de siste årene, blant annet med positivt resultat i 2025 og forbedret lisenssituasjon, etter tidligere å ha vært i en krevende økonomisk posisjon. Likevel opererer vi fortsatt med langt mindre ressurser enn konkurrentene – både på og utenfor banen.

 

Positiv trend for norsk fotball - Raufoss Fotball tar grep

På overordnet nivå tegner rapporten et optimistisk bilde. Norsk toppfotball har aldri hatt høyere inntekter totalt sett, med over 4 milliarder kroner før spillersalg i 2025. Økt interesse, bedre sponsoravtaler og sportslig suksess internasjonalt bidrar til en positiv spiral for hele fotball-Norge. Men gevinsten fordeles ulikt – og forskjellene øker signifikant mellom stor og liten over hele fotball-Norge. 

Styrene som utgjør Raufoss Fotball konsern, har sammen med administrasjonen, så langt i 2026 brukt mye tid på å evaluere egen drifts- og organisasjonsmodell opp mot fremtidens krav, og kommet frem til konkrete endringer som skal tre i kraft inneværende sesong. Blant annet for motvirke flere av trendene som beskrives i denne rapporten. Disse grepene vil presenteres fortløpende gjennom denne uken.

 

 

Annonse fra Obos-ligaen: