Den første delen av kampen er ikke så mye å skrive om egentlig, men i og med at jeg er fæl til å skravle og gjerne vil beskrive følelsene som rår i skrotten og huet mitt blir det litt om den og. Mendy brant ei straffe og Senstad’n traff tverrligger’n, men ellers var det ikke mye som ligna på det vi har sett i hallen før i år. Folk mista ballen lett, de kom for seint, de blei frarøva ballen og driblinger stoppa i en aller annen i grønt. Mangelrud/Star spiller i grønt nemlig.
For første gang i år forsøkte jeg å ta bilder fra bak det nordre målet. Jeg sto der for første gang, og jeg led. En og annen halvsjanse var det, men det spruta ikke. Jeg vil forøvrig si fra at jeg ikke noterer minuttet sjanser og mål er i, ei heller gule kort og sånn. Det kan dere lese i avisen.
Så til dere spillere. Ikke gjør det så spennende. Dere må huske på at en del av oss som ser på er i en skummel alder da både hjerte og prostata er i farsonen, og under store spenninger kan hjertegalopp og skvetting bli plagsomt. Skulle i tillegg lukkemuskelen være slakk kan det bli mange gule flekker der ute, og mye trafikk ut gjennom svingdøra.
Når spillet baller seg slik som det til tider gjorde i første omgang setter det seg ei klo i magan. Jeg fikk igjen følelsen fra Korsvoll, men så tenkte jeg at nå er vi hjemme. Vi er trygge inne. Her kan ingen ta oss. Vi får ikke lov av store myndighet å spille ute på Raufoss. I festningen vår får ingen lov til å røre oss. Espen sier fra i pausa. Alt det der tenkte jeg på kort tid, og rusla til pause,veldig letta over null baklengs, men kloa i mellomgolvet ville ikke slippe.
Kloa satt fast, og det gjorde våre motstandere var letta og. De var minst like heldige som oss som hadde unngåt baklengs. De var heldigere egentlig, for vi hadde brent ei straffe og skutt i tverrligger’n.
I andre omgang gjorde jeg som lagene og bytta side. Og med en gang dommer’n blåste var det som om man kunne sjå at det var noe annerledes. Det virka som om sablene var slipt. Farta gikk opp, og Jøndal som ikke hadde vært så mye på farta i første omgang kom plutselig som ei kule. Samarbeidet med Rexhaj kom igang etter å ha ligget en smule i dvale i første omgang. Vi styrte, og den gode følelsen kom nå. Den som sender pulsen ned og humøret opp.
Og så dro Mendy seg innover fra venstre, og smelte ballen i nærmeste hjørne langs gulvet. Det heter vel gulvet inne? En skikkelig gulvkryper som keeper’n ikke fikk tak i. Jeg får aldri bilde av mål. Jeg blir så opphissa når det lukter mål at jeg glømmer å fotografere, og når ballen ligger stille bak keeper’n står jeg med arma over huet. I den ene hånda er kameraet, og det blir det ikke noe bilder av. Men jeg har et av målscorer’n. Det er tatt rett før han skyter. Jeg fulgte’n innover ser du, men da det ble klart at det var fritt fram mot mål glømte jeg meg.
Dermed roet jeg meg ned noe, men en kikk på klokka viste at her skal vi ikke ta noe for gitt. Men så, mere magi. Helge Andre Jøndal dro seg innover på samme måte som Mendy. Jeg holdt pusten og lot kameraet jobbe. Helge gjorde som Mendy. Han scora, men han skrudde’n inn i lengste. Bortafor fingertuppa til keeper’n. Helge Andre hadde forlatt sin post i forsvaret og satte inn noe som kunne bli et nådestøt. Den lille forsvareren var plutselig forvandla til en gigantisk angriper. David blei Goliat, og vanskelig å håndtere for de grønnkledde der’n smatt mellom dem på lette bein.
Helge Andre Jøndal har spilt mange kamper for oss. Mer enn 200 meiner han sjøl, og dette var det tredje målet. Helge den Første, Helge den Andre og i kveld Helge den Tredje. Var ikke det minste rart gutten var glad. Det var feiringa av dette målet som satte Gustav Vigelands monolitt i skyggen. Monolitten er her den nå.
Det ble mere kamp etterpå. Det var rikelig med tid igjen da Manglerud/Star reduserte etter å ha krangla ballen i mål. Alt for langt unna til at jeg så hva som skjedde, men jeg så det så stygt ut, dommer’n blåste og pekte på midten så jeg skjønte at noe hadde foregått. Dermed steig pulsen igjen, og små svetteperler kombinert med frysninger signaliserte at spenninga også steig igjen.
Men så viste Ole Amund Sveen at det lønner seg å ikke gi opp en eneste ball. Han fanga den nede ved dødlinja, så opp og serverte Mendy en pasning det sto mål på fra den forlot Ole Amunds fot, og på 3-1 kom tryggheten sigende igjen. Velvære til langt inn i beinmargen.
Ålreit. Jeg veit at det er et lagspill. Og ja Dardan, jeg så hælsparket ditt. Jeg så også andre som etter hvert spilte bra, men det ble liksom Helge Andres kamp til slutt for meg. Ikke fordi vi er venner på Feisbukk, men fordi jeg aldri har sett ham score i en seriekamp før. Og så på grunn av den utrolige gleden han utstrålte etterpå. Bre sjå her:
Joa, Mendy. Du scora to i dag og du, men det er liksom det vi venter av deg da. Han kar’n over her er som regel god, men scoringer er det ikke ofte han varter opp med. Derfor tok jeg’n med på bildet av deg og
Og servitør’n, unge herr Sveen, han strålte som han skulle være i Adeccoligaen allerede. Han var så sliten at han sjangla, og det er lov på en slik dag. Innsatsen skal ingen kunne ta spillerene våre for. Han serverte en flypost til Mendy hvor det sto Måååååål på frimerket. Han har servert en vårsesong det står så mye respekt av at han må få et bilde til han og.
Til dere andre: Dere skal få bilde av dere her seinere. Det blir mest av dem som er i angrep. Men jeg lover bot og bedring. I mellomtida kan dere nyte tabellen. Forstørre’n og heng’n opp på veggen hjemme. Bortsett fra poengsummen tror jeg ikke rekkefølga blir så mye anderledes til høsten, i alle fall ikke for oss. Vi kommer nok i samme rekkfølga som nå, trur je.
Manglerud/Star? Nei, jeg mangler poeng. De var der de og, men jeg så dem ikke mye. Jeg driver ikke noe saklig, nøytralt organ, må vite. Faktisk er jeg utrolig subjektiv. Gratulerer med dagen og tabelltoppen gutter. Det beste med hele greia er at vi hele tida minner fotballforbundet om at vi kommer igjen, og igjen, og igjen ……og enda en gang til om det er nødvendig. Æddabædda. God ferie.
Hva sier de i Oslo:
Popularity: 6% [?]
